Av: Frode Sætre, vedlikeholdssjef Nordkraft Nett

De tekniske løsningene er først og fremst avhengig av spenningsnivået i nettet linja tilhører. Er det lavspent forsyning til et nytt byggefelt så sier retningslinjene at det skal velges kabelnett. Begrunnelsen er driftssikkerhet og estetikk. Dersom derimot Statnett som skal bygge nye overføringer i sentralnettet så er det betydelig mer kostbart med kabel i forhold til luftlinje. Kabel er utsatt for graveskader, mens luftlinjer er utsatt for vær, vind, trefall og fugl. Jeg skal prøve å argumentere for begge alternativene med faktorene tekniske løsninger, miljø, forsyningssikkerhet og økonomi.

Tekniske løsninger

Linje: Kreosotstolper har vært brukt til linjebygging i alle år, men kan nå bli forbudt av EU på grunn av impregneringa. Kreosoten gir en sterk lukt, fare for giftig avrenning til omgivelsene og dårlig arbeidsmiljø for montørene. Alternativene er kompositt eller stålmaster.  

Tradisjonelle isolatorer montert vertikalt på traversene er ikke lov å bruke på nyanlegg lenger. Dette er på grunn av mekanisk svak konstruksjon og faren for at fugl lager kortslutning. Isteden må linja henge i glass eller komposittisolatorer, noe som gjør at mastene må bygges høyere. 

Ved bygging av nye linjer skal belagt linje (tynn isolasjon utenpå selv lederen) brukes fremfor blank linje. Dette er for å øke sikkerheten, gjøre linja mindre skjemmende i landskapet, redusere fugledød og forbigående avbrudd. Med belagt linje går overføringsevnen ned og kostnadene opp. Det er ikke sikkert det finnes tilgjengelig belagt linje med høy nok overføringsevne til denne linja og den må da muligens bygges med blank line slik som tidligere.

Kabel: Høyspent kabler i dag lages av plastmaterialer og med ledere av aluminium. De har tilnærmet ubegrenset levetid, de er ikke forurensende og rimelige i innkjøp. Vi kan teste at kabelens ytterkappe er uskadd etter kabellegging og senere i levetiden for å forsikre oss om at den er i orden. 

Traseen måles inn med GPS og vi kan kontrollere overdekninga i fremtiden dersom noe skulle skje på overflaten. I tillegg vil kabelen kunne søkes opp og påvises som alle andre kabler.

Magnetfeltet rundt en kabel er betydelig mindre enn rundt enn linje på grunn av kabelens kompakte design og jordete skjerm.

Kablene legges normalt med 0,6 -0,7 m dypt og VA anlegg legges ca 2 m dypt, kryssinger mellom disse er derfor sjelden noe problem. Det skal tilstrebes å legge kablene så langt unna VA-rør at det er mulig å komme til disse uten å måtte kople ut eller flytte kablene som ligger over. Det er ikke alltid dette er praktisk mulig og da må man påregne å avdekke kablene og sikre disse mekanisk under arbeidet med VA-anlegget. Det er ikke unormalt i gater med mye infrastruktur.

Kryssing av tele og fiberkabler er derimot verre siden de ofte ligger 0,2-0,4 m dypt og medfører ofte at disse må kuttes og skjøtes ved bygging.

Rundt kablene legges tilkjørt sand 0-8 mm kornstørrelse (kabelsand) deretter legges stedlige masser evnt oppbygging av vei med forsterkningslag, slitelag asfalt o.l. 

De fleste nettstasjonene i dalen vil bli stående som de er. Fundamentet til de nettstasjonene som er montert i mastefot på eksisterende høyspentlinje må muligens utbedres noe dersom stolpene rives. Det er antatt at tre nettstasjoner må byttes ut til litt større nettstasjoner med fjernstyrte bryteranlegg. Det vil være en slik nettstasjon i hver ende og en midt på, omtrent ved Stiberg. På grunn av fjernstyringsbehovet vil vi legge fiber i lag med høyspentkablene fortrinnsvis til eget bruk.     

Miljø

Eksisterende linje har en line med diameter på ca 15 mm. Fornyer vi linja blir tverrsnittet opp mot 27 mm i diameter. Økt diameter, kombinert med kraftigere og høyere master vil linja bli betydelig mer synlig i landskapet. Ved bygging må det lages anleggsveier inn langs så å si hele linja for tilkomst med maskiner og transport av materiell. Dette vil medføre spor i terrenget og gjøre det nødvendig å rydde en del skog.

Det er noe større risiko for tredjepart ved bruk av høyspentlinjer enn ved bruk av kabelanlegg. Hvert år skjer det ulykker på grunn av berøring med høyspentlinjer ved arbeid med kran, store maskiner, stiger, helikopter eller andre ting. Det er i tillegg en liten risiko for at et oppheng, linjen eller en skjøt kan ryke og medføre at høyspentlinja faller på bakken. Største faren med kabelanlegg er naturligvis faren for å komme borti anlegget ved graving. I tillegg kan kabelgrøfta bli berørt ved ras, utvasking av masser o.l.

Fallskader og skader som følge av skogrydding er de to kanskje hyppigste årsakene til ulykker i energibransjen. Begge deler unngås ved kabelanlegg og dette betraktes derfor som mindre risiko for montørene å arbeide med.

Forsyningssikkerhet

SINTEFs feilstatistikk viser tydelig fordelene med kabel kontra linje. Antall forbigående feil er ca 20 ganger høyere for linje enn for kabel og mer enn dobbelt så høy for varige feil. Dette kommer av at linjenettet er mye mer utsatt for ytre påvirkninger som vær, vind, ising, trefall, lynnedslag eller kortslutninger som følge av fugl. Dersom linja skal ryddes «tresikker» i skråterreng må man rydde svært brede gater i skogen og dette er vurdert som lite hensiktsmessig, man må heller forvente et og annet trefall på linja, men det igjen går utover forsyningssikkerheten. Stadig økende krav til forsyningssikkerhet i kombinasjon med hyppigere og kraftigere uvær gjør derfor at stadig flere linjer erstattes med kabel. 

Kabelanleggets største trussel er gravemaskinen. Akkurat som ved arbeid nær høyspentlinja så er det ytterst viktig at folk tar kontakt med nettselskapet før de går i gang med graving. I motsetning til linja er kabelen ikke synlig i dagen. Kontakten med oss ønsker vi gjøres ved å sende inn gravemelding. Da blir det avdekket om gravinga vil foregå i nærheten av kabelanlegget eller ikke. Er det i nærheten må kablene påvises (merkes med spraymaling på bakken) og skal man avdekke eller krysse kabelgrøfta må montører fra nettselskapet må være med som ansvarlig for sikkerheten og kabelen. Så lenge folk husker å sende inn gravemelding koster ikke dette noe, skader man kabelen uten å ha varslet om gravinga vil man bli erstatningsansvarlig, samt utsette seg selv for en mulig livsfarlig situasjon.  

Skulle likevel en kabel bli skadet må den graves frem noen meter og repareres eller skjøtes. Dette tar noen timer.

Ved kabelfeil som følge feilproduksjon eller skade må man søke seg frem til feilstedet, grave frem kabelen og reparere. Dette kan ta fra 5-12 timer + evntuelt tining vinterstid. Alle nettstasjonene vil kunne forsynes fra både Elvegård og Fjellbu så man vil bare være uten strøm i feilsøketiden og frakoplingstiden, normalt 3-6 timer.

Kabelanlegget vil ha to kabler i grøften og gi redundant forsyning til hele dalen og Elvegård.

Kabelgrøfter kan være utsatt for utvasking av omfyllingsmassene dersom man ikke er obs på dette ved planlegging og utførelse.

Økonomi

Når høyspentlinjer skulle bygges i «gamle dager» ble det aller meste av arbeidet utført for hånd. Stolpehullene ble gravd eller boret og sprengt med enkle redskaper og stolpene reist med handmakt. I dag er det ingen som gjør det på denne måten lenger. Entreprenørene må lage seg tilkomstveier inn til hvert mastepunkt for å borre, sprenge eller grave med maskiner. Helikopter eller gravemaskiner brukes for å heise mastene på plass. Årsaken til utviklingen er blant annet betydelig større krav til mastene som gjør at disse blir tyngre og må graves dypere i kombinasjon med at prisene på manuelt arbeid øker.

Nye mastetyper som kompositt gir derimot nye muligheter som kan forenkle linjebygginga i fremtiden, men ennå er prisene for kompositt en del høyere enn tremastlinjer.  

Med kabel langs veien vil det være mulig å sette inn nye nettstasjoner nærmest hvor som helst langs veien ved å skjøte seg inn på kabelen. Kabelanlegget kan med andre ord gjøre det lettere å få strøm til utbyggingsprosjekt langs veien og dermed øke verdiene på eiendommene.

Det er ikke ofte Nordkraft Nett bygger nye høyspentlinjer, men vi har noen erfaringstall på kostnadene. Linja til Sør-Skjomen som ble ferdigstilt i 2013 og kostet 1,8 MNOK/km i gjennomsnitt. Dette var en tremast-linje bygget i noe tilsvarende terreng, men med tynnere tverrsnitt (FeAL 95). Det er derfor forventet at kostnaden med en linje i Skjomdalen vil bli en del høyere.

Av eksterne prosjekt så ferdigstilte Troms Kraft nylig en linje med komposittmaster og tilsvarende tverrsnitt som det som er aktuelt i Skjomdalen til en uoffisiell pris på mellom 3-4 MNOK/km.

Kostnadsdriverne for linjealternativet i dette tilfellet er:                              

  • Stort tverrsnitt
  • Utfordrende terreng
  • Må bygges samtidig som strømforsyninga på eksisterende linje opprettholdes

Komplett kabelanlegg koster normalt 0,5-1 MNOK/km hvor halvparten er anleggskostnader og resten materiell og prosjektering. Kabelanlegg er enklere å prosjektere og det er normalt mange tilbydere på graveentreprisen.   

Avbruddskostnadene og de elektriske tapskostnadene vil bli ca. 20 prosent høyere for linje enn for kabel. 

Kabelalternativet har pussig nok høyere drift og vedlikeholdskostnader enn linjenettet, selv om man unngår skogrydding og årlig befaring. Årsaken til dette er sammensatt. Gjennomsnittlige drift- og vedlikeholdskostnader for alt kabelnett i kommunen er lagt til grunn og dette er noe høyt på grunn gammelt og høyt belastet kabelnett i Narvik sentrum, samt hyppige påvisningsoppdrag og sikkerhetstiltak ved graving. I tillegg må det ved kabelalternativet monteres noen nettstasjoner med fjernstyrte brytere som koster en del å drifte.

Ved summering av kostnadene over hele levetiden kommer linje og kabel tilnærmet likt ut og da velges kabelalternativet fremfor linjealternativet basert på minst miljøbelastning, estetikk og driftssikkerhet. 

 

Oppsummert

Linje

Fordeler

Ulemper

Kan bruke eksisterende trasee, fordel for grunneiere

Å fornye (bygge ny) eksisterende linje  i samme trasee gir utfordringer med å opprettholde strømforsyninga i byggefasen.

Synlig, lett å vite avstand ved arbeid i nærheten

Estetisk skjemmende i terrenget

Forholdsvis kort reparasjonstid

Utsatt for ytre påkjenninger, vær, fugl, trefall

Enklere å krysse vanskelig terreng som elv og bratte fjellsider.

Problemer med at linja «dreper» fugl. Spesielt rovfugl som hubro.

 

Skader som følge av hakkespett og råte er et problem.

 

Må ha årlig befaring/kontroll

 

Trenger jevnlig skogrydding

 

Beslaglegger stort areal.

 

Hyppige utfall, spesielt de forbigående.

 

Høye prosjekterings- og byggekostnader

 

Teknologisk brytningsfase (kompositt vs. Kreosot)

 

Vanskelig og kostbar å flytte på i fremtiden

 

Kabel

Fordeler

Ulemper

Ikke synlig i dagen, skjemmer ikke landskapet.

Medfører fare ved graving, må sende gravemelding ved all graving.

Ingen fare for kollisjon med fugl, fly, helikopter, kraner, tre, maskiner o.l.

Noe lengre reparasjonstid ved feil.

Enklere å flytte på i fremtiden.

Vanskelig å krysse vanskelig terreng som elv og bratte fjellsider.

Høy driftssikkerhet

 

Enklere å prosjektere enn linje

 

Enklere å etablere enn linje

 

Normalt billigere enn linje på dette spenningsnivået